Giftige planter

Det finnes mange giftige planter for hesten. Som regel klarer hesten å styre unna disse plantene hvis det er et godt beite, men det er lurt å sjekke alike vell regelmessig.

OBS! Når plantene er tørket er de både giftigere og mer smakfulle, så ver forsiktig og pass på at det ikke er giftige planter i høyet til hesten! ;)

Her er en liste over noen giftige planter:
- Svineblom
- Eik (inkludert nøtter)
- Barlind
- Vill klematis
- Korsknapp
- Akeleie
- Giftkjeks
- Bulmeurt
- Selsnepe
- Julerose
- Einstape
- Svartsøtvier
- Belladonna
- Svaleurt
- Vårkål
- Johannesurt
- Revebjelle
- Sandarve
- Hestekjørvel
- Lin
- Lakrismjelt
- Gravmyrt
- Gullregn
- Kjerringrokk
- Nåletrær
- Rododendron
- Laurbær
- Ridderspore
- Valmue
- Lupin
- Iris
- Engsoleie
- Skogstjerne
- Trollhegg
- Knoller av påskelilje

10 Nyttige tips om hest!

1. Motto: Er du redd for å falle, vil du aldri kunne fly!

2. En hest som er aggressiv, kan trenge hjepl til å overvinne frykten sin i forrhold til andre hester.

3. Se etter ødelagte sømmer, skadd lær og lignende i saltøyet før du rir.

4. Pass å at sikkerhetslåsen på stigbøylene fungerer før du rir, og at den henger utover/frem.

5. Hvis du gir hesten hvisløk vil lukten sive ut av huden og holde fluene borte.

6. Hvis hesten din har rosa hud på mulen, kan det være lurt å smøre den inn med solkrem.

7. Ver bestemt med hesten, men mist ALDRI besinnelsen.

8. Ta en Lypsyl som det er litt igjen av og gni hjelmen inn med den. Deretter tørker du av med en klut. Til slutt tar du litt vanlig rengjøringsmiddel på kluten, og gnir rundt. Da blir hjelmen skinnende!

9. Det er viktig at du ikke tar på deg jobber hest du ikke kan takle. Si ifra hvis du trenger hjelp.

10. Ver alltid forsiktig med nye hester, man vet ikke alltid hvordan de reagerer.

Jeg håper at disse tipsene kan komme til nytte for deg ;)

Fletter på hest

Ardennerflette

Slik gjør du:

1. Begynn fremst på nakken. Ta en litt manhår og del i tre deler. Flett en gang, men huks at mantufsen skal ikke være for stor.

2. For hver gang du fletter med den høyre bunten, tar du med litt mer av manen. Flett stramt, ellers går fletta lett opp.

3. Fortsett med å flette på samme måte til manken da manen tar slutt. Avslutt med en liten flette som du fester med manstrikk.

4. Ferdig!

Dette er en flette som kanskje er litt vanskelig å få til, men med øving skal du fint klare den så det er bare å sette i gang ;D

Fiskenett

Slik gjør du:

1. Del inn manen i passe små bunter med manhår, og begynn å sette i strikker til små musefletter. Lag mange små musefletter nedover langs manen.

2. Når du har lagd musefletter i hele manen, starter du på neste (andre) rad. Nå skal du dele alle museflettene i to og lage ny rad med fletter. Disse lager du ved å ta halvparten av to fletter og setter den sammen til en museflette. Bruk manstrikk til å feste dem. Gjør dette med alle museflettene.

3. Nå kan du lage flere rader med musefletter til det dekker så mye av manen du vil. Eller til du syns fiskenettet er stort nok.

4. Ferdig!

Hale rotflette

Flette i halen er også veldi fint. Dette kan du bruke på pyntekonkuranser, stevner eller om du bare vil pynte hesten for morros skyld. Det er ikke alle hester so liker å bli flettet på halen så det er lurt å sjekke på forhånd om hesten godar å bli jobbet med på halen.

Slik gjør du:
1. Begynn øverst ved haleroten. Ta en bunt med halehår og del i tre deler og flett en gang. Haletufsen skal ikke være for stor.

2. For hver gang du fletter med den høyre og den venstre bunten, tar du med litt mer av halen. Dra godt til når du fletter, ellers går fletta lett opp.

3. Fortsett med å flette på samme måte til selve hestehalen tar slutt, eller til du synes det passer å avslute. Da avslutter du med en strikk og lar resten av halen henge fritt. Pynt den gjerne med en sløyfe eller blomst.

4. Ferdig!

Test: Hvilken hest passer deg?!

1. Hvor høy vil du at hesten di helst skal være?
a) Opp til 112cm
b) Mellom 122-144cm
c) 150 cm eller oppover

2. Hvor vil du helst at hesten din skal stamme fra?
a) USA
b) Australia
c) Nederland

3. Hvordan pels, man, hale og farge skal den helst ha?
a) Uansett farge på hesten, men helst en lang, tykk og sprudlende man.
b) Er ikke helt sikker på farge, men det må være silkemyk pels og man.
c) Skinndende og svart pels, mens manen og halen er lang og svart med litt bølger.

4. Hvordan oppbygning vil du helst at hesten skal ha?
a) At den skal være lang og smal i forhold til størrelsen på kroppen, med langeben.
b) Skrånende skuldre, kort rygg og kraftfull bakpart og korte ben med harde hover.
c) Robust og muskuløs.

5. Hvilke temprament vil du at den skal ha?
a) Smart og vennelig.
b) Intelligent og livlig.
c) Elskelig og lett temperament. Forutsigbar og nøye.

6. Hva vil du bruke hesten din til?
a) Mest kjøring og litt ridning.
b) Stortsett kun ridning.
c) Kjøring, sirkus eller ridning.

7. Hvilken gruppe vil du at hesten din skal tilhøre?
a) Varmblod.
b) Fullblod.
c) Kaldblod.

Flest A'er:
Du passer best til rasen Amerikansk Shetland. Det er en nydelig liten ponni som har inflytelse fra Hacky- og Shetlandsponnien. Vil du finne mer ut om den så er det bare å bla lenger ned i bloggen min ;)

Flest B'er:
Du passer best til rasen Australsk Ponni. Dette er en rase som stammer fra mange andre grundleggende raser og den har fått en god del trekk fra Araberen. Har du lyst å finne mer ut om den er det bare å bla lenger ned på bloggen min :D

Flest C'er:
Du passer best til Frieseren. Denne rasen er utrolig nydelig å se på, og til tross for sin store kropp er den en super familiehest p.ga. dens rolige og lette temprament. Har du lyst å finne mer ut om den er det bare å bla lenger ned på bloggen min =)

Amerikansk Shetland

Amerikansk shetland er den mest populære ponnien i Nord-amerika. Ponnier ble første gang importert fra Shetlandøyene utenfor Skottland i 1885, og det ble opprettet en raseforening for amerikanske shetlandsponni i 1888. Amerikansk shetland er imidlertid en framavlet rase som ikke har noen likhet med den karakteristiske, hardføre shetlandsponnien fra Shetland.

Opprinnelse/avl:

Amerikas nye shetlandponni ble avlet fram ved å krysse forfinete eksemplarer av den britiske shetlandsponnien med Hackney-ponnier. Avkommene ble så krysset med små arabere og engelske fullblodshester. Selv om den amerikanske ponnien ikke har den britiske shetlandsponniens hardførhet og karakteristiske utseende, er det en meget anvendelig rase. Den brukes til kjøreoppvisninger, og -konkurranser. Det er også utviklet en huntertype som brukes til ridning og sprang.

Rasebeskrivelse:

Den intelligente og vennlige amerikanske shetlandsponnien ligner eksteriørmessig på Hackneyen. Den er smalere og lenge enn den britiske shetlandsponnien. Selv om det ganske lange hodet ikke har ponnikarakter, gir det et forfinet uttrykk.

Innflytelse:

Hackney-ponni: Overførte sine karakteristiske bevegelser i trav.

Shetlandsponni: Gjorde rasen ganske liten og sunn.

Opprinnelse: 1900-tallet.

Farger: Alle rene farger.Høyde: Opptil 112 cm.

Opprinnelsessted: USA.

Gruppe: Varmblod.

Bruk: Kjøring.

- Amerikansk shetland har en lang og smal kropp i forhold til størrelsen, og en bred, kraftig lend. - Beina er lange og slanke, med en tendens til lange piper.

- Ørene er relativt lange, og hodet med rett profil har ikke ponni-trekk.
- Manen og halen er lang og tykk.

Australsk Ponni

Grunnlaget for denne elegante, lille ponnirasen er araberkrysset med welsh mountain ponni (den mest berømte er Grey Light, som ble importert i 1911). I 1929 ble denne spesielle type anerkjent, og man åpnet en stambok.

Opprinnelse: Australia.
Farger: Alle.
Høyde: 122-144 cm.

Utseende: Araber-type hode på lang hals, skrånende skuldre, godt gjøremål, kort rygg og kraftfull bakpart, korte ben med harde hover, høyt ansatt hale.
Karakteriske trekk: Elegant og allikevel utholdende og atletisk.
Temperament: Intelligent og livlig.
Bruk: Rideponni.
Forfedre: Araber, welsh-ponni, exmoor-ponni, shetlandsponni, engelsk fullblod og timor-ponni.

Frieseren

Om rasen:

Opprinnelsesland: Nederland

Høyde: 150 cm eller mer

Farge: svart

Bruk: kjøring, sirkushest og ridning

Gruppe: kaldblod

Opprinnelse/avl: Friseren, som stammer fra den primitive europiske skogshesten, blir stort sett avlet i Frisland på nord kysten av Nederland. Den bar de tyske og frisiske ridderne i korstogene, og ble brukt som en allround krigshest. Først ble rasen forbedret ved hjelp av orientalsk blod, og senere, inntil Nederlandsk frigjøring fra Spania i 1609, ble rasen influert av spanske hester. Siden hestene ble brukt som flankesikring for de romerske hærskarer, spilte de en stor betydning for utviklingen av de britiske rasene dales og fell. Deretter, gjennom rasen old English black, fikk de innflytelse på shiren. Både oldenburgeren og den norske dølen har slektskap med friseren.

Rasebeskrivelse: Friseren er berømt for sitt elskelige og lette temperament, og den er dessuten sunn, robust og nøysom. Den er også besømt for sin tykke, lange man og hale.
Frieseren er enkel å hontere og den tåler en god del, så det er en hest som fungerer fint til en familie.

Hannoveraner

Opprinnelse:

Denne tyske rasen er verdenskjent som en fremragende konkuransehest. Den offisielle stambokenble opprettet i 1888, men denne typen hest har blit avlet i den norlige delen i tyskland siden tilig på 1700-tallet. hollsteiner og engelsk fullblod ble krysset med innfødte hopper, og senere ble det tillført noe trakehnerblod. Opprinelig beld rasen brukt som kjøre- og militærhest, men etter 2. verdenskrig ble de først og fremst avlet med tanke på konkuranser, og har bl.a. vunnet mange olympiske medaljer i sprang og dresur. reglene for avl er svert strenge, og både hoppe og hingst må vere godkjent for at avkommet deres skal bli registrert i stammeboka.

Rasebeskrivelse:

Fint, middels stort hode med store, uttrykksfulle øyne. lang hals. stor, hellende skulder. markert manke. middels lang rygg. muskuløs bakpart. velformede bein med mye beinmasse og store ledd. harde hover. 160-167 cm på mankehøyden. De er fornuftig med et jevnt temprament. Svert lett å trene, ærlig og modig.

Typiske trekk:

Kjent for å være en svært talentfull konkuransehest og for sitt elegante, grasiøse gangart.

Hva brukes den til:

Utmerker seg i sprang, dressur, feltritt og kjøring.

Gangarter

Vi har tre typer gangarter hesten naturlig kan og de er skritt, trav og galopp men, Islandshesten kan for eksempel også leres til å bruke tølt og pass også. Tølt er et slags midtpunkt mellom skritt og trav mens pass er et midtpunkt mellom trav og galopp, men jeg skal skrive mer om hovedgangartene.

Skritt:
Skritt er den sakteste gangarten og den er 4-taktig. Når en av hestens framben forlater bakken, vil neste bevegelse være det motsatte bakben som vil strekke seg fremover oppunder magen og skape et diagonalt balansepunkt. Hesten tråkker ikke på sine egne framben med bakbena. Hesten flytter det enkelte frambene ut av veien før bakbenet på samme side treffer bakken. Mange føler seg tryggest i skritt, det er den roligste gangarten og man føler ofte at man har mere kontroll da.

Trav:
Når man har lert skritt ornklig, har kontroll over hesten da og føler seg klar for å gå videre er trav neste steg. Trav er en 2-taktig gangart med et svevemoment. De diagonale benpar flyttes samtidig. Benas rekkefølge i trav er: høyre bakben og venstre forben samtidig, og venstre bakben og høyre forben samtidig. Mellom hver benflytting svever hesten i luften ett øyeblikk.

Galopp:
Trav kan være litt humpete så noen kan være litt redd for å galoppere. Men det man ikke vet før man har prøvd å galoppere er at, galopp har en fantastisk flyt og et faktisk mer behagelig enn traven. Takten kan være litt uvant i begynnelsen men man lerer rytmen etter hvert. Galoppen er en 3-taktig gangart med svevemoment. I en sirkel mot venstre i gallop vil hesten starte med å sparke i fra med høyre bakben. Så er neste skrittet med venstre bakben og høyre forben. Tyngden blir ført fremmover til neste skritt som er venstre forben, som vidrefører dette til et svevemoment for å starte sekvensen på nytt igjen.

American paint horse

Beskrivelse av rasen:
Temprament: let å komme over ens med, inteligent og er til å stole på.
Bygning: lite fint hode, små ører, muskuløs kropp, kort rygg, bred bringe, kraftig bakpart og sterke bein.
Bruk: til alle typer western, og populer til kvegarbeid.
En Paint kan ha hvilken som helst farge; rød, brun, sort, palomino, roan, grå, dun, buckskin, grullo, perlino og cremello. Den må i tillegg ha et minimum av hvitt. En snakker om tre ulike kategorier; Tobiano, Overo og Tovero.

Om rasen: Det er mange misforståelser omkring betegnelsen Paint og Pinto. For å gjøre det hele enkelt kan vi si at Paint er en hest som er stambokført i The American Paint Horse Association(APHA). Paint hesten betegnes derfor som en egen rase og kun hester med forfedre i APHA, American Quarter Horse Association (AQHA) og Jockey Club (Fullblodshester) og som tilfredsstiller APHAs krav til avtegn kan registreres i APHA. Når det gjelder Pinto, finnes det flere registre for disse. Pinto betegnes ofte en flekket hest uansett rase.

Om bloggen

Hei, her i denne bloggen kan dere lese mer om hestene. Jeg tror nok at jeg kommer til å skrive, kansjke litt om hestens historie, adferd, hvordan man behandler dem, raser, osv. Så denne bloggen kommer sikkert til å passe for de som liker hester og har lyst til å finne ut mer om dem. :)