Giftige planter

Det finnes mange giftige planter for hesten. Som regel klarer hesten å styre unna disse plantene hvis det er et godt beite, men det er lurt å sjekke alike vell regelmessig.

OBS! Når plantene er tørket er de både giftigere og mer smakfulle, så ver forsiktig og pass på at det ikke er giftige planter i høyet til hesten! ;)

Her er en liste over noen giftige planter:
- Svineblom
- Eik (inkludert nøtter)
- Barlind
- Vill klematis
- Korsknapp
- Akeleie
- Giftkjeks
- Bulmeurt
- Selsnepe
- Julerose
- Einstape
- Svartsøtvier
- Belladonna
- Svaleurt
- Vårkål
- Johannesurt
- Revebjelle
- Sandarve
- Hestekjørvel
- Lin
- Lakrismjelt
- Gravmyrt
- Gullregn
- Kjerringrokk
- Nåletrær
- Rododendron
- Laurbær
- Ridderspore
- Valmue
- Lupin
- Iris
- Engsoleie
- Skogstjerne
- Trollhegg
- Knoller av påskelilje

10 Nyttige tips om hest!

1. Motto: Er du redd for å falle, vil du aldri kunne fly!

2. En hest som er aggressiv, kan trenge hjepl til å overvinne frykten sin i forrhold til andre hester.

3. Se etter ødelagte sømmer, skadd lær og lignende i saltøyet før du rir.

4. Pass å at sikkerhetslåsen på stigbøylene fungerer før du rir, og at den henger utover/frem.

5. Hvis du gir hesten hvisløk vil lukten sive ut av huden og holde fluene borte.

6. Hvis hesten din har rosa hud på mulen, kan det være lurt å smøre den inn med solkrem.

7. Ver bestemt med hesten, men mist ALDRI besinnelsen.

8. Ta en Lypsyl som det er litt igjen av og gni hjelmen inn med den. Deretter tørker du av med en klut. Til slutt tar du litt vanlig rengjøringsmiddel på kluten, og gnir rundt. Da blir hjelmen skinnende!

9. Det er viktig at du ikke tar på deg jobber hest du ikke kan takle. Si ifra hvis du trenger hjelp.

10. Ver alltid forsiktig med nye hester, man vet ikke alltid hvordan de reagerer.

Jeg håper at disse tipsene kan komme til nytte for deg ;)

Fletter på hest

Ardennerflette

Slik gjør du:

1. Begynn fremst på nakken. Ta en litt manhår og del i tre deler. Flett en gang, men huks at mantufsen skal ikke være for stor.

2. For hver gang du fletter med den høyre bunten, tar du med litt mer av manen. Flett stramt, ellers går fletta lett opp.

3. Fortsett med å flette på samme måte til manken da manen tar slutt. Avslutt med en liten flette som du fester med manstrikk.

4. Ferdig!

Dette er en flette som kanskje er litt vanskelig å få til, men med øving skal du fint klare den så det er bare å sette i gang ;D

Fiskenett

Slik gjør du:

1. Del inn manen i passe små bunter med manhår, og begynn å sette i strikker til små musefletter. Lag mange små musefletter nedover langs manen.

2. Når du har lagd musefletter i hele manen, starter du på neste (andre) rad. Nå skal du dele alle museflettene i to og lage ny rad med fletter. Disse lager du ved å ta halvparten av to fletter og setter den sammen til en museflette. Bruk manstrikk til å feste dem. Gjør dette med alle museflettene.

3. Nå kan du lage flere rader med musefletter til det dekker så mye av manen du vil. Eller til du syns fiskenettet er stort nok.

4. Ferdig!

Hale rotflette

Flette i halen er også veldi fint. Dette kan du bruke på pyntekonkuranser, stevner eller om du bare vil pynte hesten for morros skyld. Det er ikke alle hester so liker å bli flettet på halen så det er lurt å sjekke på forhånd om hesten godar å bli jobbet med på halen.

Slik gjør du:
1. Begynn øverst ved haleroten. Ta en bunt med halehår og del i tre deler og flett en gang. Haletufsen skal ikke være for stor.

2. For hver gang du fletter med den høyre og den venstre bunten, tar du med litt mer av halen. Dra godt til når du fletter, ellers går fletta lett opp.

3. Fortsett med å flette på samme måte til selve hestehalen tar slutt, eller til du synes det passer å avslute. Da avslutter du med en strikk og lar resten av halen henge fritt. Pynt den gjerne med en sløyfe eller blomst.

4. Ferdig!

Test: Hvilken hest passer deg?!

1. Hvor høy vil du at hesten di helst skal være?
a) Opp til 112cm
b) Mellom 122-144cm
c) 150 cm eller oppover

2. Hvor vil du helst at hesten din skal stamme fra?
a) USA
b) Australia
c) Nederland

3. Hvordan pels, man, hale og farge skal den helst ha?
a) Uansett farge på hesten, men helst en lang, tykk og sprudlende man.
b) Er ikke helt sikker på farge, men det må være silkemyk pels og man.
c) Skinndende og svart pels, mens manen og halen er lang og svart med litt bølger.

4. Hvordan oppbygning vil du helst at hesten skal ha?
a) At den skal være lang og smal i forhold til størrelsen på kroppen, med langeben.
b) Skrånende skuldre, kort rygg og kraftfull bakpart og korte ben med harde hover.
c) Robust og muskuløs.

5. Hvilke temprament vil du at den skal ha?
a) Smart og vennelig.
b) Intelligent og livlig.
c) Elskelig og lett temperament. Forutsigbar og nøye.

6. Hva vil du bruke hesten din til?
a) Mest kjøring og litt ridning.
b) Stortsett kun ridning.
c) Kjøring, sirkus eller ridning.

7. Hvilken gruppe vil du at hesten din skal tilhøre?
a) Varmblod.
b) Fullblod.
c) Kaldblod.

Flest A'er:
Du passer best til rasen Amerikansk Shetland. Det er en nydelig liten ponni som har inflytelse fra Hacky- og Shetlandsponnien. Vil du finne mer ut om den så er det bare å bla lenger ned i bloggen min ;)

Flest B'er:
Du passer best til rasen Australsk Ponni. Dette er en rase som stammer fra mange andre grundleggende raser og den har fått en god del trekk fra Araberen. Har du lyst å finne mer ut om den er det bare å bla lenger ned på bloggen min :D

Flest C'er:
Du passer best til Frieseren. Denne rasen er utrolig nydelig å se på, og til tross for sin store kropp er den en super familiehest p.ga. dens rolige og lette temprament. Har du lyst å finne mer ut om den er det bare å bla lenger ned på bloggen min =)

Amerikansk Shetland

Amerikansk shetland er den mest populære ponnien i Nord-amerika. Ponnier ble første gang importert fra Shetlandøyene utenfor Skottland i 1885, og det ble opprettet en raseforening for amerikanske shetlandsponni i 1888. Amerikansk shetland er imidlertid en framavlet rase som ikke har noen likhet med den karakteristiske, hardføre shetlandsponnien fra Shetland.

Opprinnelse/avl:

Amerikas nye shetlandponni ble avlet fram ved å krysse forfinete eksemplarer av den britiske shetlandsponnien med Hackney-ponnier. Avkommene ble så krysset med små arabere og engelske fullblodshester. Selv om den amerikanske ponnien ikke har den britiske shetlandsponniens hardførhet og karakteristiske utseende, er det en meget anvendelig rase. Den brukes til kjøreoppvisninger, og -konkurranser. Det er også utviklet en huntertype som brukes til ridning og sprang.

Rasebeskrivelse:

Den intelligente og vennlige amerikanske shetlandsponnien ligner eksteriørmessig på Hackneyen. Den er smalere og lenge enn den britiske shetlandsponnien. Selv om det ganske lange hodet ikke har ponnikarakter, gir det et forfinet uttrykk.

Innflytelse:

Hackney-ponni: Overførte sine karakteristiske bevegelser i trav.

Shetlandsponni: Gjorde rasen ganske liten og sunn.

Opprinnelse: 1900-tallet.

Farger: Alle rene farger.Høyde: Opptil 112 cm.

Opprinnelsessted: USA.

Gruppe: Varmblod.

Bruk: Kjøring.

- Amerikansk shetland har en lang og smal kropp i forhold til størrelsen, og en bred, kraftig lend. - Beina er lange og slanke, med en tendens til lange piper.

- Ørene er relativt lange, og hodet med rett profil har ikke ponni-trekk.
- Manen og halen er lang og tykk.

Australsk Ponni

Grunnlaget for denne elegante, lille ponnirasen er araberkrysset med welsh mountain ponni (den mest berømte er Grey Light, som ble importert i 1911). I 1929 ble denne spesielle type anerkjent, og man åpnet en stambok.

Opprinnelse: Australia.
Farger: Alle.
Høyde: 122-144 cm.

Utseende: Araber-type hode på lang hals, skrånende skuldre, godt gjøremål, kort rygg og kraftfull bakpart, korte ben med harde hover, høyt ansatt hale.
Karakteriske trekk: Elegant og allikevel utholdende og atletisk.
Temperament: Intelligent og livlig.
Bruk: Rideponni.
Forfedre: Araber, welsh-ponni, exmoor-ponni, shetlandsponni, engelsk fullblod og timor-ponni.

Frieseren

Om rasen:

Opprinnelsesland: Nederland

Høyde: 150 cm eller mer

Farge: svart

Bruk: kjøring, sirkushest og ridning

Gruppe: kaldblod

Opprinnelse/avl: Friseren, som stammer fra den primitive europiske skogshesten, blir stort sett avlet i Frisland på nord kysten av Nederland. Den bar de tyske og frisiske ridderne i korstogene, og ble brukt som en allround krigshest. Først ble rasen forbedret ved hjelp av orientalsk blod, og senere, inntil Nederlandsk frigjøring fra Spania i 1609, ble rasen influert av spanske hester. Siden hestene ble brukt som flankesikring for de romerske hærskarer, spilte de en stor betydning for utviklingen av de britiske rasene dales og fell. Deretter, gjennom rasen old English black, fikk de innflytelse på shiren. Både oldenburgeren og den norske dølen har slektskap med friseren.

Rasebeskrivelse: Friseren er berømt for sitt elskelige og lette temperament, og den er dessuten sunn, robust og nøysom. Den er også besømt for sin tykke, lange man og hale.
Frieseren er enkel å hontere og den tåler en god del, så det er en hest som fungerer fint til en familie.